Jeg vil bare stjele litt følelser fra verket ditt

I det jeg trer over dørstokken, står verden stille for et lite øyeblikk og jeg kan betrakte verk som får meg til å føle litt mer, i ren stillhet.

Noe av det jeg synes er det vakreste med gallerier, skjer i det jeg trer over dørstokken; verden står stille for et lite øyeblikk. Jeg kan bare betrakte verk som får meg til å føle litt mer, i ren stillhet. Det er derfor jeg ikke alltid snakker med kunstnerne heller. Jeg vil ikke vite komposisjon eller baktanke. Jeg vil bare stjele litt følelser fra verket deres. For så å forlate lokalet, med mer enn da jeg gikk inn.

I noen tilfeller er mitt dystreste verk, noen andres happy-verk. Et bevis på hvor unike og forskjellige vi mennesker er. Og ikke minst hva som hjelper oss. Hva vi trenger å ha hengende i hjemmet for å føle oss en smule bedre hver morgen.

Jeg husker selv da mamma ringte og spurte «Henrikke, er du forelska?»

«Hvor i alle dager har du fått det fra?» spurte jeg sjokkert, mens varmen krøp til mine kinn.

«Du har aldri malt med så mange farger før! Og du har malt så mange verk den siste uken, mer enn noensinne før. Noe har skjedd hvertfall.»

Og med ett, fortalte jeg navnet på denne vakre mannen og innså at mødre; de vet. Så ubevisst, hadde kunsten blitt en kommunikasjonsform, selv innad i familien. Slik den er en kommunikasjonsform til betrakteren i galleriet. Og til deg, som leser dette. 

Tekst: Henrikke Svane, eier av Svane Studio